Hvor går egentlig grensen for GPS sporing av barn?

GPS sporing av barn – en venn eller fiende?

Alle foreldre, besteforeldre, søsken, tanter og onkler har noe til felles. Vi vet alle hvor panisk det føles når barnet du har ansvaret for er sporløst forsvunnet. Det kan være i køen i butikken, på kjøpesenteret eller på stranda. Du fokuserer på noe annet i toppen 5 sekunder også er barnet borte. Panikken som sprer seg er så intens at du får fysisk vondt i hele kroppen. Uansett hvor du snur deg eller hvor høyt du roper, så får du ikke svar. Har noen rukket å lure hun eller han inn i en bil? Hvor kan de ha tatt veien? Er den lille krabaten helt alene? Roper hun eller han på meg nå?

bekymret_mor

Bekymret mor

Det er mange synspunkter på GPS sporing av barn, dette er et viktig tema å ta opp

Som alt annet kan også GPS sporing av barn misbrukes. Sporing for barnets egen trygghet kan gå over i overvåkning av barnets privatliv. Dette er verken heldig for barn eller foreldre. Barn må få være barn, de må kunne få utforske, lære av egne feil å finne ut av hvordan de kan stå på egne bein. Det er også en vesentlig stor forskjell på GPS sporing av et lite barn som skal gå til skolen alene og en selvstendig ung voksen som ønsker fred fra mor, far og småsøsken. Her må vi som voksne ivareta enkeltindividets ønsker og behov.

liten-jente-i-skogen

Liten jente alene i skogen

Vi mener at GPS sporing er et nyttig verktøy for å gi barna både frihet og trygghet

Barn skal oppdage både seg selv og verden på egne premisser. Men det er allikevel vårt ansvar som voksne å sørge for at de er trygge til enhver tid. Vi har tro på at foreldrene vet hva som er best for sine barn og derfor bruker GPS sporing ut ifra behov. Vi mener at GPS sporing for barn er betryggende og trygt for både barn og foreldre. Det er absolutt det viktigste for de små menneskene våre.

Dette er et tema vi gjerne vil snakke mer om. Vi ønsker gjerne å vite hva dere mener om GPS sporing av barn? Legg igjen kommentarer til oss her eller på Facebook-siden vår 🙂